JohnEnger @ Home

Litt om meg og mitt

Innlogging

Kjære tannlause politiker.

Kjære tannlause politikere,

Jeg er etter hvert blitt litt lei av dere. Enten dere kommer fra høyre eller venstresiden i politikken er dere like tannlause og like fulle av intetsigende pjatt. Nå, selv etter det n'te i rekken av terroranslag i Frankrike, kommer de samme flosklene som hver gang før. "Vi støtter de rammede, vi støtter Fraknrike". Nei, vi gjør ikke det. Vi gjør ikke en dritt. Vi sitter apatisk og ser på. Vi sitter formelig med hendene i fanget og venter på neste terroranslag, så vi kan gjenta flosklene våre, legge ut tårer og bilder av flagg på facebook, og atter en gang velte oss i all elendigheten, og hvor grusomt det er.

Så politikere! Handlingens menn og damer! Skal vi finne på noe annet enn "å stå skulder ved skulder". Så vidt meg bekjent avstedkommer dette ikke en dritt. Vi kan stå skulder ved skulder til vi blir gamle og grå, men det er ikke til noen nytte. Når noen av ens egne blir brutalt slaktet ned av gale terrorister, vil jeg tro det er det vanskelig å avfinne seg med at en skal "stå skulder ved skulder mot terrorisme". Terroristene lykkes jo gang på gang, gjør de ikke? Og hvor skjer dette? Jo, det skjer i ett av de landene som har mest innvadring av flyktninger og asylsøkere. Hvor det ukritisk har blitt tatt i mot flyktninger(i beste mening selvfølgelig), og hvor alle skeptikere har blitt stemplet som rasister. Hvor tydelig må dere ha dette? Må en av deres egne bli rammet av terroranslag og dø, kjære politiker, før du faktisk gjør noe? Å være skeptisk til masseinnvandring betyr ikke nødvendigvis at en er rasist. Det er ikke lenger lov til å stille spørsmål ved slikt.

"Vi føler med Frankrike". Nei vi gjør ikke det. Vi har ingen anelse hva dette handler om og vi kjenner lite til slike anslag. Utenom Utøya har det vært lite slikt i Norge. Få vet hva vi skal føle, for dette er nytt for oss. Men det er kjekt å kunne stå sammen mot terror. Vi har det ganske trygt her oppe i nord, under nisselua. Hvis man ser for seg en Utøya-episode hvert år, begynner det kanskje å demre. Men vi står samlet. Jada, det er det eneste vi kan. Å stå sammen er like nyttig som å sette seg ned hver for seg. Kan vi ikke bare bytte om på uttrykkene? "Vi setter oss ned hver for oss!" Om vi setter oss ned hver for oss, litt unna hverandre vil dødsfallene ved terroranslag antakelig være mindre, fordi vi ikke er så mange på ett sted...

Men, sutring og oppgulp til side. Jeg forlanger at vi gjør noe! Vi har politi, etterforskere, UDI, ambassadører, diplomater og alskens samarbeid på kryss ov tværs av landegrenser. Det kan da ikke være så klin umulig å spore opp og avlive disse som tilhører disse miljøene? De er jo uansett ikke redde for å dø, så hva med å hjelpe dem til paradis, og la dem få jomfruene sine litt før? La dem dø som martyrer. La dem vinne sin ære. Men la det skje uten at vi rimelig oppegående menneskene som bare ønsker å få være i fred må følge med dem på ferden. Vi må komme terroristene i forkjøpet! Vi må være proaktive! Proaktivitet er ikke å stå sammen, skulder ved skulder, eller å synes synd på.

Politikere, løft på nisselua, og se dere litt omkring! Å stå samlet hjelper ikke noe. Gjør noe!